Ved å hjelpe unge folk å forstå hvor nær trusselen er og at det finnes gode løsninger, kan det bli enklere for folk å engasjere seg personlig i noe som er et stort globalt problem. Det mener leder i Drammen Nei til Atomvåpen, Sigve Grøndahl Fredriksen.
Hvordan ble du engasjert i kampen mot atomvåpen?
Mormoren min, Kirsti Kolle Grøndahl var aktiv i Nei til Atomvåpen på 1980-tallet og mange år i Arbeiderpartiet, forteller Sigve
«Hun har vært en inspirasjon og nå har jeg lyst til å bruke muligheten til å snakke med flere på min egen alder om dette viktige temaet.»
Sigve ønsker at det skal bli mer rom for å snakke om at atomvåpen ikke gir oss trygghet.
«I Norge er det mye snakk om at vi er nødt til å ha atomvåpen – at det er eneste måten å gi oss trygghet. Jeg vil jobbe for at det skal være enklere for folk å se nytt på det.»
Spesielt vil Sigve hjelpe unge med å forstå og engasjere seg i atomvåpensaken. Han mener det er et stort potensiale for det og peker på ungdoms engasjement i miljøsaken som et eksempel.
«Atomvåpenkampen var stor på 1980-tallet. Da var ikke vi født engang! Nå må vi komme oss tilbake til storhetsperioden, da atomvåpen var skikkelig på agendaen – særlig når vi ser at det blir færre avtaler som kontrollerer atomvåpen.»
Sigve mener at et problem er at mange unge i dag føler at politikk foregår langt unna folk og at det er stor avstand til dem som tar avgjørelsene om viktige ting som angår deg og meg.
«Ved å hjelpe unge folk å forstå hvor nær trusselen er og at det finnes gode løsninger, kan det bli enklere for folk å engasjere seg personlig i noe som er et stort globalt problem», sier Sigve.
«Derfor tror jeg FNs atomvåpenforbud kan gjøre folk mindre motløse – se at det er mulig», sier Sigve.
FNs atomvåpenforbud trer i kraft i januar 2021. Det er et stort skritt i kampen for å avskaffe atomvåpen, mener Sigve, men mener samtidig at vi må bruke dette verktøyet godt og jobbe videre for å skape dialog med atomvåpenstatene.
«Jeg tror løsningen er folk. 8 av 10 nordmenn er for et atomvåpenforbud.»
Og her har Norge en unik mulighet til å sette seg i førersete, mener Sigve.
«Vi har en befolkning som er sterkt imot atomvåpen og vi kan bruke spillerommet vårt som Nato-medlem mye bedre enn vi gjør i dag ved å tørre å stille noen krav til USA og de andre atomvåpenstatene i alliansen. Ikke bare gjøre det de med den største bomben sier.»
Sigve og resten av lokallaget i Drammen jobbet hardt for å få med seg flertallet i Drammen kommunestyre til å gi sin støtte til FNs atomvåpenforbud ved å vedta kommuneappellen ICAN Cities Appeal.
Hvordan fikk dere til det?
«Vi jobbet opp mot alle de politiske partiene i Drammen og allierte oss med alle ungdomspartiene som gikk til årsmøtene til moderpartiene sine og lobbet. AUF skal ha spesielt stor takk. I tillegg fikk vi medieoppslag og satte i gang en kampanje på sosiale medier. Det hjalp nok også», forklarer Sigve.
Innsatsen funka. 26. mai vedtok Drammen kommune ICAN Cities Appeal og er blant 36 norske byer og kommuner som ber den norske regjeringa om å snu i spørsmålet om tilslutning til FNs atomvåpenforbud.
I flere kommuner har de ikke ønsket å ta stilling til spørsmålet en gang. Hva sier du til dem som mener at lokalpolitikere ikke skal ta stilling til slike utenrikspolitiske spørsmål, som f.eks. atomvåpen?
«Jeg kan forstå det hvis kommunen deres har et magisk beskyttende skjold rundt seg», sier Sigve litt spøkefullt.
«Men med dagens atomvåpen er dessverre ingen trygge.»
Men Sigve motiveres ikke kun av frykten for at noe kan gå galt og mener kampen mot atomvåpen også må drives av håp.
«Det tror jeg heller ikke nordmenn gjør. Derfor håper jeg kampen mot atomvåpen kan bli en kamp for håp. Håp om at det faktisk er mulig å kvitte seg med disse masseødeleggelsesvåpnene før det er for sent.»