Norsk ydmykelse i FN
-
Publisert 18. oktober 2016
Sveriges utenriksminister Margot Wallström har varslet at Sverige vil stemme ja til en FN-resolusjon som inviterer til forhandlinger om et atomvåpenforbud i mars, 2017. Norge har hittil brukt tiden i FNs generalforsamling til å snakke ned et atomvåpenforbud.
– Norge risikerer å bli isolert i sin motstand mot å forby atomvåpen via FN. Mens Sverige nå har blitt med verdens overveldende flertall, står Norge enda fast ved atomvåpenstatenes side, sier daglig leder i Nei til Atomvåpen Frode Ersfjord.
Tirsdag 18. oktober varslet Sveriges utenriksminister, Margot Wallström, at landet vil stemme ja til forbudsresolusjonen i FNs nedrustningskomité under generalforsamlingen. Resolusjonsforslaget foreslår oppstart av forhandlinger om et forbud mot atomvåpen i mars 2017.
– Stortingets enstemmige vedtak fra i april om å støtte et "rettslig bindende rammeverk" betyr at Norge må stemme ja til oppstarten av forhandlinger om et forbud. Et nei vil bety støtte til atomvåpenstater som inkluiderer Russland, USA og Nord-Korea, sier Ersfjord.
Utenriksminister Børge Brende har tidligere argumentert for at Norge ikke kan støtte et forbud mot atomvåpen, grunnet NATOs strategiske konsept.
– Det er en grunnleggende misforståelse å hevde at NATO-land ikke kan ha en selvstendig atomvåpenpolitikk. NATO-landet Nederland har i FN nå varslet om muligheten til å støtte et atomvåpenforbud i FN, påpeker Ersfjord.
Historisk flertall i FN for atomvåpenforbud i 2017
-
Publisert 19. august 2016
Et flertall med 107 land har i kveld gått sammen om å anbefale at FN inviterer til forhandlinger om et folkerettslig forbud mot atomvåpen i 2017. Norge valgte sammen med 23 land å stå utenfor anbefalingen.
- Det er svært gledelig at FNs kommende generalforsamling nå får et klart flertall for å starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen allerede i 2017, sier daglig leder i Nei til Atomvåpen, Frode Ersfjord.
Det var i Genève under kveldens siste møte i FNs arbeidsgruppe for kjernefysisk nedrustning at enigheten i form av en sluttrapport fant sted.
Norge var ikke blant de 107 landene som sto bak anbefalingen om forbudsforhandlinger 2017.
- Stortinget ba i april Regjeringen om å jobbe for et "rettslig bindende rammeverk" for å sikre målet om avskaffelse av atomvåpen. Regjeringen fikk "marsjordre" fra Stortinget om å delta konstruktivt, derfor er Nei til Atomvåpen forbauset over Norges oppførsel, sier Ersfjord.
- Det er et ukledelig selskap Norge nå deltar i, sammen med de 23 andre landene som har lyttet til atomvåpenstatenes ønske om status quo isteden for reell nedrustning, hevder Ersfjord.
Parallelt med FN-møtene i 2016 har det kommet nyheter om utvikling av nye atomvåpentyper samt forlengelse av kjernevåpenprogrammer hos verdens ni atomvåpenstater.
- 2017 kan gå inn i historien som året hvor 3/4 av verdens land har fått nok av luftig retorikk, og krever at denne våpentypen som er designet for folkemord blir gjort ulovlig og avskaffet. De modige landene som har gått i front for dette fortjener ros, avslutter Ersfjord.
Norges innsats i Genève
-
Publisert 04. mai 2016
Norge deltar under FNs arbeidsgruppe for kjernefysisk nedrustning i Genève 2-13. mai
Arbeidsgruppens mandat er å diskutere juridiske tiltak for en atomvåpenfri verden, og den vil rapportere til FNs generalforsamling høsten 2016. Stortinget vedtok den 26. april i år at Norge skal delta aktivt og innta en pådriverrolle for et langsiktig, rettslig bindende rammeverk som vil sikre målet om en atomvåpenfri verden.
Vi forventer derfor at Norge trapper opp innsatsen i dagene som følger.
For Nei til atomvåpen møter Sara Nes, som rapporterer fra de tre første dagene. Norge presenterte følgende:
På dag 1, om hvordan man kan minske risikoen for bruk av atomvåpen, enten ved uhell eller med vilje, uttalte Norge at sannsynligheten ikke er null, det er en risiko for at atomvåpen kan bli brukt. Den beste veien å unngå at det skjer er å eliminere atomvåpen. Norge legger vekt på at vi må unngå at atomvåpen havner i hendene på terrorister, og ønsker å støtte IAEAs rolle. Norge la også vekt på åpenhet og tillitsbygging som viktige faktorer for å redusere risikoen for bruk av atomvåpen.
På dag 2, om åpenhetstiltak, sa Norge at åpenhet er veldig viktig. Det er viktig å rapportere om atomvåpen, og atomfrie stater kan også rapportere. Diplomaten gjentok at Norges mål er å avskaffe atomvåpen, og at det må skje på en gjensidig og balansert måte. Videre at det finnes forskjellige syn på hvordan vi kommer til null, men at vi må forberede oss på en verden uten atomvåpen. Han trakk fram verifikasjonsprosjektet som Norge har med USA og Storbritannia, og møtet sist november i Oslo i sammenheng med dette. Han stilte spørsmål til panelet om vi kan dra noen lærdommer av IAEAs arbeid, fra CTBT, hvilke kompetansehevende tiltak som trengs i atomvåpenfrie land og hvordan Norge kan bidra til slik kompetanseheving.
På dag 3, om hvordan øke kunnskapen om de humanitære konsekvensene av atomvåpen, nevnte Norge den første humanitære konferansen i Oslo, NPTs resultatsdokument fra 2010 og Stortingets vedtak fra 26. april i år. Norge sa at forpliktelsene innenfor NPT må implementeres, og at vi må søke praktiske måter å komme fram til en atomvåpenfri verden. Her pekte han på åpenhet og tillitsbygging i tillegg til en faktabasert tilnærming. Norge nevnte også at de inviterer til en side-event i Istanbul 24.mai, sammen med et tjuetalls andre land, i forbindelse med World Humanitarian Summit.
For mer infomasjon om arbeidsgruppen (Open-ended working group):
http://www.reachingcriticalwill.org/disarmament-fora/oewg/2016/may
Regjeringen nedprioriterer nedrustning i Forsvarets langtidsplan
-
Publisert 17. juni 2016
Nei til Atomvåpen mener den nye langtidsplanen for Forsvaret ikke bringer inn tilstrekkelig med initiativer for en kjernevåpenfri verden. Stortinget må derfor stille mer ambisiøse krav til Regjeringen.
- I den forrige langtidsplanen fra 2012 var det et uttalt ønske at Russland og USA følger opp sine internasjonale forpliktelser til å ruste ned atomvåpen. I 2016 velger Regjeringen derimot heller å vise til utdaterte avskrekkingskonsepter, som ikke vil gjøre Norge tryggere, sier daglig leder i Nei til Atomvåpen, Frode Ersfjord.
Nei til Atomvåpen mener at den største sikkerhetspolitiske trusselen Norge står overfor, er å havne i kryssilden under en kjernefysisk krigføring. Derfor er det viktig at Stortinget gjør tydelige endringer i forslaget som er lagt frem. Allerede i 2017 kan verden få forhandlinger om et forbud mot atomvåpen.
- Regjeringen beskriver i den nye langstidsplanen for Forsvaret at kjernevåpens viktigste funksjon er å avverge trusler eller bruk av kjernevåpen mot NATOs medlemsland. Dette blir feil når vi legger til at NATO også i 2016 har førstebruk av kjernevåpen som en del av sitt strategiske konsept, påpeker han.
Det er likevel positivt at Regjeringen fortsatt beskriver ønsket om å redusere antallet kortrekkende kjernevåpen som er utplassert i fem europeiske NATO-land. Under NATOs toppmøte i Warszawa i sommer vil vi få indikasjoner på om Norge mener alvor med atomvåpennedrustning i Europa. Det er planlagt utplassert en ny flybåren atomvåpentype i Europa fra 2020 — våpenet (B61-12) er av en klasse som senker terskelen mellom konvensjonelle og kjernefysiske våpentyper.
- Bidrag til en opprustningsspiral av våpen det er umulig å forsvare seg mot er den verst tenkelige sikkerhetspolitikken et land kan ha, vi har derfor klare forventninger til at Norge bidrar med handling under NATOs kommende toppmøte, sier Ersfjord.
- Verden har sett en enorm teknologisk utvikling siden den kalde krigen på konvensjonelle våpen, nå er denne i ferd med å nå kjernevåpenutviklingen også. Om Regjeringen ønsker seg en atomvåpenfri verden, er den derfor nødt til å ta inn over seg at kjernevåpen er den verste trusselen mot Norge som Forsvarets langtidsplan kan beskrive, påpeker Frode Ersfjord.
Regjeringen må følge Stortinget
-
Publisert 25. april 2016
10 innspill til Stortingets behandling av atomforliket i Innst. 199S (2015-2016)
Utenriks- og forsvarskomiteens innstilling til Stortinget om globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspolitikken omfatter det såkalte atomforliket. Norsk Folkehjelp, Norske leger mot atomvåpen, ICAN Norge og Nei til atomvåpen ønsker forliket velkommen, men med visse forutsetninger:Regjeringen må delta aktivt og konstruktivt i FN's arbeidsgruppe for kjernefysisk nedrustning i mai (OEWG).
Stortingsdebatten 26. april 2016 må ikke levne noen tvil om at regjeringen må følge opp atomforliket med en ny kurs i internasjonale fora. Allerede 2.-13. mai vil forliket settes på prøve i FN, under den andre og viktigste sesjonen av FN's Open-ended working group (OEWG).
Denne arbeidsgruppen skal til høsten gi FNs generalforsamling anbefalinger om hvilke rettslige tiltak, bestemmelser og normer som må på plass for å oppnå en verden uten atomvåpen, i tråd med Ikkespredningsavtalens krav. OEWGs mandat er altså å gi anbefalinger om hvordan nettopp det rettslig bindende rammeverket som omtales i det norske atomforliket, skal se ut. Atomforliket må derfor omsettes i handling umiddelbart.
Her følger 10 innspill til tiltak som vi mener at atomforliket fordrer at regjeringen nå iverksetter. Ved å legge vekt på disse punktene under debatten 26. april, kan Stortinget sikre at atomforliket får reell verdi.
Regjeringen må:
- Delta aktivt på de to siste sesjonene av OEWG, med innlegg og bakgrunnsdokumenter.
- Holde innlegg i OEWG og andre nedrustningsfora som reflekterer både de enstemmige merknadene og flertallsmerknadene i forliket, ved å gi uttrykk for at Norge ønsker et «rettslig bindende rammeverk for å sikre målet om en verden fri for atomvåpen» samt for at Norge støtter «arbeidet med balansert og gjensidig atomnedrustning innen rammen av Ikkespredningsavtalen, inkludert et langsiktig mål om et internasjonalt forbud mot kjernevåpen.»
- Støtte forslag i OEWG og andre nedrustningsfora om fremforhandling av nye folkerettslige avtaler som vil bli komponenter i det rettslige rammeverket omtalt i atomforliket, inkludert forslag om fremforhandling av en avtale som forbyr atomvåpen.
- Ta initiativ til nordisk samarbeid om å fremme den politikk som er nedfelt i atomforliket.
- Arbeide aktivt innen NATO for å bygge forståelse for det humanitære initiativet på atomvåpen samt for å redusere atomvåpnenes rolle i alliansens forsvarsstrategi, inkludert på NATOs toppmøte i 2016 der det ventes forslag om å øke taktiske atomvåpens rolle i Europa.
- Engasjere Russland i samtaler om nedrustning av taktiske atomvåpen.
- Støtte opp om Humanitarian Pledge, som per i dag har 127 tilsluttede stater.
- Snarest utlyse tilskuddsordningen Utvikling og nedrustning for 2016, og gjenoppta den økonomiske støtten til ICAN og andre relevante NGOer. Det er nå ikke lenger en eneste internasjonal NGO som får norsk støtte til sitt arbeid med å forby atomvåpen. Som resultat av det norske kuttet har ICAN måttet si opp 5 av 7 ansatte, til tross for hardt arbeid med fundraising. Norge kan ikke lykkes i sitt arbeid med å sikre en verden uten atomvåpen uten å støtte sivilsamfunnets avgjørende innsats.
- Gi økonomisk støtte til gjennomføring av ytterligere internasjonale konferanser for å videreføre det humanitære initiativet på atomvåpen, og fortsette finansiering av forskning på humanitære konsekvenser og risiko knyttet til atomvåpen.
- Forankre Norges arbeid med videreføringen av det humanitære initiativet ved å opprette et utvalg eller en prosjektgruppe som involverer relevante departementer og etater, forskningsinstitusjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner.
Flere artikler …
Medieklipp Utland
-
SKorean president: Kim is serious about giving up his bombs
NEW YORK — South Korean President Moon Jae-in pushed back Tuesday against widespread skepticism about the sincerity of Kim Jong Un's vows ...
-
Trump takes verbal sledgehammer to United Nations foundation
The world's greatest problems — be they climate disruption, terrorism, the spread of nuclear weapons, trade disputes or flows of refugees — require ...
-
Can we eliminate nuclear weapons? What responsible nations must ensure
Since 2014, the United Nations has been annually observing the International Day for the Total Elimination of Nuclear Weapons. The decision to ...
Medieklipp Atomvåpen
-
This RSS feed URL is deprecated
This RSS feed URL is deprecated, please update. New URLs can be found in the footers at https://news.google.com/news
-
Trump og Rouhani i ordkrig i FN - Nettavisen
Trump og Rouhani i ordkrig i FNNettavisenVi bør ikke nøre opp under spenningen i regionen, men gjennom dialog og multilateralisme arbeide for en mer omfattende agenda som tillater oss å ta opp alle de bekymringer som er knyttet til Irans politikk – atomvåpen, ballistiske raketter og landets ...og mer »
-
Macron kritiserte Trump midtøstenpolitikk - Nettavisen
Macron kritiserte Trump midtøstenpolitikkNettavisenVi bør ikke nøre opp under spenningen i regionen, men gjennom dialog og multilateralisme arbeide for en mer omfattende agenda som tillater oss å ta opp alle de bekymringer som er knyttet til Irans politikk – atomvåpen, ballistiske raketter og landets ...og mer »
Medieklipp Kjernekraft
-
This RSS feed URL is deprecated
This RSS feed URL is deprecated, please update. New URLs can be found in the footers at https://news.google.com/news
-
Ikke dårlig luft fra cruiseskip - Aftenbladet.no
Aftenbladet.noIkke dårlig luft fra cruiseskipAftenbladet.noPå hvilken måte mener du at landstrøm har betydning for klimagassutslipp, når energimiksen i Norge fortsatt har en overvekt av kjernekraft og fossil varmekraft gjennom koblingen til Europa? – Også Europa blir renere og renere. Landstrøm er langt fram, ...
-
Skyhøge straumprisar ... men få klagar - Hallingdølen
Skyhøge straumprisar ... men få klagarHallingdølenTørt vêr og lite nedbør gjer at mindre vasskraft må supplerast med andre og dyrare energiberarar som kjernekraft, kol, gass og vindkraft. Desse har vanlegvis utfylt kvarandre, men i sommar har det også vore enkelte problem med desse, seier Moen.
Bli medlem - støtt vår kamp !
Nei til Atomvåpen (NTA) arbeider for nedbygging av alle atomvåpen og for et forbud mot atomvåpen. NTA er også mot atomkraft.
NTA er en landsomfattende og partipolitisk uavhengig organisasjon, og samler alle som støtter organisasjonens formål. NTA tar initiativ til kampanjer rettet til den norske befolkningen, politikere, fagforeninger og andre organisasjoner. Det skjer ofte i samarbeid med andre. Vi arbeider for at Norge skal støtte forslag i FN og andre internasjonale organer om nedbygging og forbud mot atomvåpen. Vi ønsker at Norge skal ta et standpunkt mot atomvåpen også i vår egen militærallianse.
Bli aktiv ved å melde deg inn i Nei til Atomvåpen (link til innmeldingsskjema).