Nei til Atomvåpen - Møte om atomnedrustning 3. mars 2010

NY GIV FOR ATOMNEDRUSTNING 3. mai åpner Tilsynskonferansen for Ikke-spredninsavtalen i New York. Konferansen varer til 28. mai, og i år er det håp om at det går bedre med å oppfylle avtalen. Den forrige Tilsynskonferansen i 2005 havarerte fullstendig, men i fjor kom det nye signaler som gir grunn til optimisme. Det sa leder i Nei til Atomvåpen, Stine Rødmyr, da hun innledet til debatt på et godt besøkt møte i Nobelinstituttet 3. mars. Temaet for møtet var Ikke- spredningavtalen for atomvåpen - NPT (Non-Proliferation Treaty).

Rødmyr tok utgangspunkt i det skifte som er skjedd i internasjonal og amerikansk politikk etter at Barack Obama overtok som president. I sin tale i Praha i april i fjor erklærte han at USA går inn for å søke fred og sikkerhet i en verden uten atomvåpen. Og i september ledet president Obama en spesialkonferanse i FNs Sikkerhetsråd, som vedtok resolusjon 1887 om kjernefysisk sikkerhet og ikke-spredning av atomvåpen. I det innledende avsnittet i denne resolusjonen står det at Sikkerhetsrådet er enig om "å søke en tryggere verden for alle og skape forutsetningene for en verden uten atomvåpen, i samsvar med målene i Ikke-spredningsavtalen for atomvåpen".

I juni fikk Obama støtte av fem politiske veteraner her i Norge, bl.a. Kåre Willoch som var tilstede på møtet i Nobelinstituttet. Samme type utspill er kommet i mange europeiske land, for eksempel fra Belgia, med bl.a. tidligere generalsekretær i Nato, Willy Claes.

Vår holdning er klar, avsluttet Rødmyr før debattpanelet fikk ordet: Atomvåpen er ubrukelige, og de virker heller ikke mot dagens trusler. På grunn av faren for ulykker, utilsiktet bruk og at de skal havne i gale hender, så utgjør de en uakseptabel trussel mot menneskelig sivilisasjon, mot miljøet og mot klimaet. Så når skal vi starte?

FOR OG MOT ATOMVÅPEN

Kåre Willoch var først ute fra debattpanelet. Han mente at det er vanskelig å forstå i tide når det skjer en avgjørende forandring. Men noen tidligere toppolitikere i USA har gjort det. Folk som George P. Schulz, William J. Perry og Henry Kissinger har sagt at atomvåpen var nyttige som avskrekking under den kalde krigen, men at de er farlige nå i en annen situasjon i verden. De bør avskaffes, og alle skritt er viktige for å hindre en spredning av atomvåpen.

Det mest brennende problemet er Iran. Her viste Willoch til at Brzezinsky, Jimmy Carters tidligere sikkerhetsrådgiver, som har advart mot å stemple Iran som terroriststat. Trusler om maktbruk mot presteskapet gir dem bare anledning til å minne om Vestens tidligere imperialisme. I Iran spør en kanskje om hvorfor den vestlige indignasjonen ikke er rettet mot Israel, som faktisk har skaffet seg atomvåpen. Det er viktig med en rask tilbaketrekking av Vestens posisjon i Midtøsten. Vi må bygge en tillit til andre deler av verden, sa Willoch.

Også stortingsrepresentant Tore Nordtun understreket betydningen av å vise respekt for hverandre. Som medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomite hadde han vært i Pakistan og møtt en annen holdning til atomvåpen. Ikke legg dere opp i våre atomvåpen, sier pakistanerne. Vi trenger kjernefysiske våpen for å forsvare oss, akkurat som dere gjør. Det er holdningen også hos mannen i gata i Pakistan. Nordtun framholdt at det er viktig for Norge å få andre land med i nedrustninsarbeidet. Det er et bra initiativ Norge og andre europeiske land har tatt foran utenriksministermøtet i Tallin. Vi må vurdere en egen kommisjon hvis Tilsynskonferansen mislykkes. Og så må USA og Russland få til en ny START-avtale.

IKKE-SPREDNINGSAVTALEN

Ekspedisjonssjef Steffen Kongstad fra Utenriksdepartementet var betenkt over oppfølgingen av Ikke-spredninsavtalen. Den ble til i en annen tid på 1960-tallet, og Tilsynskonferansen er ikke organisert på en bra måte. NPT er ikke noe mål i seg selv. En vellykket Tilsynskonferanse må gå ut over det en ble enig om i 1995 og 2000. Visjonen om en atomvåpenfri verden må bli en konkret forpliktelse og bygge på de 13 tiltakene fra 2000. Den må redusere betydningen av trussel med atomvåpen i sikkerhetspolitikken. En må få i gang forhandlinger om spaltbart materiale. Mye kan gå galt i Tilsynskonferansen, fordi det er liten nedrustningsvilje i atomvåpenlandene. NPT- regimet vil bli alvorlig svekket hvis konferansen mislykkes. Forhandlingene er blitt tekniske og har fortrengt politikken. NPT mangler redskap til å handle aktivt. Derfor vil vi, dersom NPT ikke følges opp tilstrekkelig, vurdere en konvensjon mot atomvåpen, slik blant annet Costa Rica har foreslått i FN.

Morten Bremer Mærli i Den norske Pugwash- komiteen tok fatt i mangelen på interesse for atomvåpen etter at den kalde krigen var slutt. Grasrota må mobiliseres for igjen å gjøre atomvåpen til aktuell politikk. Faren er større enn noensinne, men vi er ikke interessert lenger. Kanskje må det smelle på ny før atomvåpentrusselen blir politikk.

Seksjonssjef Ole Reistad i Statens Strålevern savnet det folkelige engasjementet på 60- og 70-tallet for Prøvestansavtalen. I dag administreres en avtale som ikke er i kraft, fordi store land som USA og Kina ikke har ratifisert den.

Etter at paneldeltakerne hadde holdt sine innlegg, fulgte en spennende debatt fra salen. Bl.a. ble atomvåpen i klimasammenheng tatt opp, og det ble stilt spørsmål om hvor langt Norge kan gå i revurderingen av det strategiske konseptet i Nato. Men det var det ingen som svarte på.

UTFORDRINGEN ER HVORDAN VI SIKRER DEN VIDERE FREMGANG.

Arangørene var
Den norske Atlanterhavskomité
Nei til atomvåpen
Den norske Pugwash komiteen
Norske leger mot Atomvåpen