Nei til Atomvåpen - Oslokonferansen

Deltakere var sikkerhets/nedrustningseksperter og andre kjente navn fra en rekke land (USA, Europa, Russland, Kina, India, Pakistan m.m.), inkludert George Schultz, Sam Nunn, Hans Blix og Mohamed ElBaradei. Bare det å samle alle disse tungvekterne på ett sted må regnes som en prestasjon, selv om vi kunne tenkt oss en skarpere tittel på konferansen. Hvorfor ikke gå rett på ”Achieving a World Free of Nuclear Weapons”? Visjonen har vi jo formulert for lenge siden!

I USA har det imidlertid vært nødvendig å gjøre visjonen spiselig igjen ved å referere til Ronald Reagans visjon fra 1986 om avskaffelse (abolition) av atomvåpen før år 2000. George Schultz (86) var utenriksminister i Ronald Reagans regjering da Reykjavik-møtet fant sted i 1986. Han støttet Reagens visjon som Gorbatsjov også sluttet seg til, men visjonen ble lagt død av Richard Pearle – kalt Prince of Darkness – som insisterte på å gjennomføre Reagans hjertebarn Strategic Defense Intitative (”Star Wars”).

Nå er visjonen gjenfødt gjennom Schultz og fysikeren Sidney Drell. Sistnevnte var en av dem som førte i pennen de nå berømte artiklene i Wall Street Journal (WSJ) fra januar 2007 og januar 2008, hvor de to mest siterte setningene er: “Without the bold vision (of abolition) the actions will not be perceived as fair or urgent. Without the actions the vision will not be perceived as realistic or possible”.

Nesten alle utenrikspolitiske ledere i USA gjennom de siste ni administrasjonene har nå erklært at de slutter seg til ideene i WSJ-artiklene. Den internasjonale responsen har også vært omfattende og stort sett meget positiv. Det snakkes om ”abolition” overalt, noe som var utenkelig for fem år siden. Motstanden kommer fra haukene i den nåværende amerikanske administrasjonen.

Ideene ble videre konkretisert på ”Reykjavik Revisited”-konferansen som Hoover Institute arrangerte på Stanford-universitetet i oktober 2007, se: www.hoover.org/publications/books/online/15766737.html.
På Oslokonferansen ble disse ideene presentert og fulgt opp videre med 5 temadiskusjoner. Alle innlegg på Oslokonferansen er publisert her: http://disarmament.nrpa.no

Reagan har vært det ledende ikon for dem som nå innser at spredning av atomvåpen og kjernefysisk terrorisme bare kan unngås hvis atomvåpenstatene gjør det klart at de går inn for abolition. Oslokonferansen fokuserte på de små skritt, mens visjonen snart dukket under horisonten. Det var Nunns store tale som brakte oss tilbake til inspirasjonens kilde. Han trakk her opp et handlingsprogram med bl.a. følgende punkter: Revitalisere START, redusere beredskapsnivået, avskrive den kalde krigens planer for massiv gjengjeldelse, øke sikkerheten for fissilt materiale, eliminere taktiske atomvåpen inkludert NATOs våpen i Europa, ratifisere CTBT og styrke NPT. Han anbefalte også missilforsvar forutsatt samarbeid med Russland.

Hvordan ville så Russland reagere hvis USA gikk inn for abolition? Opplagt ved å be om en reduksjon av USAs og NATOs konvensjonelle styrker. Det er derfor tåpelig av USA å
ikke arbeide for å bevare og styrke avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE-avtalen). - Hvordan kan vi få med Russland på atomnedrustning? De synes å ønske fornyelse av START-avtalen. Det ville være en god begynnelse. Kanskje de også er positive til CTBT (som de har ratifisert).

Bruce Blair snakket om en global krig ved misforståelse, feilberegning eller cyber-piratvirksomhet. Han anbefalte å redusere beredskapen i fire steg. Men hvordan kan man verifisere et løfte om å øke responstiden? Alexey Arbatov sa at dette kan gjøres ved å ha observatører fra Russland i USA og vise versa. Arbatovs og Blairs foredrag er blant de viktigste, ved siden av Nunns og ElBaradeis. Det er viktig å merke seg at ElBaradei er en sterk motstander av rakettskjold mot Midtøsten.

Den norske anti-atomvåpenbevegelsen var opprinnelig ikke invitert til konferansen, men til slutt fikk Nei til atomvåpen, Norske leger mot atomvåpen, Den norske Pugwashkomité og Norges Fredsråd delta med en observatør hver. I og med at invitasjonene kom så sent, var det Gunnar Westberg, IPPNWs co-president fra Sverige, som steppet inn på vegne av NLA.

Deltakerne talte ca. 150 middelaldrende og gamle menn og ti kvinner. Patricia Lewis bemerket: ”Her er behov for et større mangfold av kunnskaper, her er bare få kvinner, ingen unge og nesten ingen NGO’ere. Vi har f.eks. ikke hørt noe om ICAN (den internasjonale kampanjen for avskaffelse av atomvåpen) og forslaget om en atomvåpenkonvensjon.”