|
Uoffisiell oversettelse ved Kirsten Osen 30. mai 2008
For reell sikkerhet
95 amerikanske forskere undertegnet i april 2008 en oppfordring til den kommende presidenten om drastiske endringer i USAs atomvåpenpolitikk.
”USA må endre sin atomvåpenpolitikk i pakt med dagens realiteter og nasjonens fremtidige sikkerhetsutfordringer. I stedet for å vente på det verste og forsvare seg mot det, kan USA proaktivt forme sin egen fremtid.
Dessverre går USA i gal retning. Atomvåpenpolitikken truer både nasjonens egen sikkerhet, og sikkerheten til andre nasjoner. Deres respons vil på sin side ytterligere underminere USAs sikkerhet.
Ved å holde tusenvis av atomvåpen i høy beredskap, viderefører USA den eneste trussel som vil kunne ødelegge landet som et fungerende samfunn: et storskala russisk angrep utløst enten uten autorisasjon, ved uhell, eller ved falsk varsel om angrep.
Ved å gi atomvåpen en så stor og synlig rolle i USAs politikk, og ved å planlegge ubegrenset vedlikehold og mulig oppgradering av atomvåpenarsenalene, har USA økt andre lands motivasjon for å skaffe seg atomvåpen, og redusert den politiske belastningen for dem ved å gjøre det. USA har ytterligere støttet opp om dette ved å true med å bruke atomvåpen mot stater som ikke har atomvåpen.
Ved å bidra til et klima som legitimerer atomvåpen, har USA også underminert det internasjonale samfunns evne til å hindre at flere land skaffer seg atomvåpen. Og mens de politiske barrierene mot spredning av atomvåpen skrumper, så faller også de tekniske barrierene. Verden kan snart stå overfor en flom av nye atomvåpenstater.
Sannelig, i løpet av det siste tiåret har flere nasjoner krysset atomterskelen ved å teste atomvåpen, eller de mistenkes for å ha atomvåpen programmer. Noen av disse statene er politisk ustabile, hvilket øker risikoen for at våpnene blir brukt og at de kommer i hendene på terrorister.
Verden vil følge denne kursen så lenge USA og de andre atomvåpenstatene - Storbritannia, Kina, Frankrike og Russland - påstår at atomvåpen er essensielle for deres egen sikkerhet. For å unngå en ny og farligere atomvåpen æra, må disse statene drastisk redusere atomvåpnenes rolle i deres sikkerhetspolitikk. USA kan, og bør, ta ledelsen i å klarere veien til en atomvåpenfri verden.
Det finnes ingen plausible trussel i det neste tiåret eller videre fremover som tilsier at USA beholder mer enn noen få hundre usårlige atomvåpen. Det er heller ingen grunn til å kople størrelsen av USAs arsenaler til størrelsen av andre lands arsenaler. Det eksisterer heller ingen plausible trussel som tilsier at USA beholder evnen til å utskyte atomvåpen i løpet av minutter, eller timer.
Fire av de mest erfarne arkitekter av USAs sikkerhetspolitikk - George Shultz, utenriksminister under president Reagan; William Perry, forsvarsminister under president Clinton; Henry Kissinger, utenriksminister under presidentene Nixon and Ford; og Sam Nunn, tidligere senator fra Georgia – har med kraft uttrykt behovet for en ny tilnærming. De argumenterer for at USA må gå inn for en “atomvåpenfri verden” som et vesentlig bidrag til å hindre flere nasjoner, og terrorister, i å skaffe seg atomvåpen.[1]
Kort sagt, tiden er inne for endring.
Den neste presidenten bør bringe USAs atomvåpenpolitikk i samsvar med dagens politiske og strategiske realiteter ved å ta 10 kritiske, unilaterale steg. Disse stegene er praktiske og pragmatiske: de ville øke USAs sikkerhet ved å redusere farene for et russisk angrep, spredning av atomvåpen, og atomterrorisme. Disse stegene ville også legge grunnlaget for en verden uten atomvåpen, og gjøre USA i stand til å lede andre nasjoner i den retningen:
1. Erklære at det eneste formålet med USAs atomvåpen er å avskrekke, og om nødvendig, respondere på andre lands bruk av atomvåpen.
2. Gi avkall på opsjoner for hurtig-utskytning av atomvåpen ved å øke tiden for utskytning fra minutter til dager.
3. Eliminere systemet med forhåndsinnstilte mål, og erstatte det med evnen til hurtig utvikling av en respons som er skreddersydd til situasjonen hvis atomvåpen brukes mot USA, dets styrker eller dets allierte.
4. Omgående og unilateralt redusere USAs atomarsenal til ikke mer enn 1000 atomstridshoder, inkludert både utplasserte og reserver. USA bør erklære alle atomstridshoder utover dette som overflødige i forhold til de militære behov, overflytte dem til lagre og begynne demontering på en måte som er transparent i forhold til det internasjonale samfunn, og - under internasjonal kontroll - begynne å kvitte seg med all plutonium og høyanriket uran utover det som er nødvendig for vedlikehold av de 1000 atomstridshodene. Ved å gjøre sluttpunktet for denne demonterings-prosessen avhengig av responsen fra Russland, ville USA oppmuntre Russland til å gjøre likedan.
5. Stoppe alle programmer for utvikling og utplassering av nye atomvåpen, inkludert de foreslåtte Reliable Replacement Warheads.
6. Umiddelbart og unilateralt trekke tilbake alle amerikanske ikke-strategiske våpen, demontere dem på en transparent måte, og ta skritt for å motivere Russland til å gjøre likedan.
7. Annonsere at USA forplikter seg til ytterligere verifiserbar reduksjon av antall atomvåpen på basis av bilaterale eller multilaterale forhandlinger.
8. Forplikte seg til ikke å gjenoppta atomprøvesprengninger, og arbeide med Senatet om ratifikasjon av prøvestansavtalen (CTBT).
9. Stoppe videre utplassering av bakkebasert missilforsvar, og droppe alle planer for missilforsvar utplassert i rommet. Utplassering av et amerikansk missilforsvarssystem som ifølge Russlands og Kinas oppfatning ville kunne avskjære en vesentlig del av deres langtrekkende missiler, ville være en hindring for dype kutt i arsenalene. Et amerikansk missilforsvar kunne også trigge reaksjoner hos disse landene som ville resultere i en netto reduksjon av USAs sikkerhet.
10. Stadfeste USAs forpliktelse til å arbeide for atomnedrustning, og presentere en spesifikk plan for dette, i erkjennelsen av at et universelt og verifiserbart forbud mot atomvåpen ville styrke både nasjonal og internasjonal sikkerhet.
Hvis den neste presidenten tar disse stegene, vil USA i betydelig grad styrke nasjonal og internasjonal sikkerhet, samtidig som det legges til rette for forhandlinger om reduksjon også av andre staters arsenaler. Sammen med disse statene, kan USA da takle de utfordringer som er knyttet til forhandlinger og implementering av verifiserbare, multilaterale reduksjoner til nivåer langt under 1000 atomstridshoder, og dermed legge grunnlaget for et verdensomspennende forbud mot atomvåpen.”
Referanse 1: George P. Shultz, William J. Perry, Henry A. Kissinger and Sam Nunn, "A World Free of Nuclear Weapons," Wall Street Journal, January 4, 2007, p. A15.
Originalt opprop med liste over alle underskriverne
Oversetterens kommentar:
Av de 95 fremtredende amerikanske fysikere og andre forskere som har undertegnet oppropet er 91 medlemmer av Det nasjonale Vitenskapsakademi og 23 Nobelprisvinnere. Listen inkluderer Richard Garwin som konstruerte USAs første hydrogenbombe. Oppropet er organisert av Union of Concerned Scientists. Det er meget håpefullt at amerikanske topper både innen forskning og politikk nå innser at atomvåpen i seg selv er en trussel mot USAs egen sikkerhet. For å styrke sikkerheten både nasjonalt og internasjonalt oppfordrer de til drastiske kutt i atomvåpenarsenalene, ikke-førstebruk, dealert, stopp i utplassering av missilforsvar, og arbeid for et generelt og verifiserbart forbud mot atomvåpen.
Kirsten Osen
|