Norges holdning til planene om et "rakettskjold" og mulighetene for å unngå bygging av rakettbaser for dette formål i Polen (og andre land i Europa)
Notat til møtet med utenriksministeren og representanter for Nei til atomvåpen, Norske Leger mot Atomvåpen og Den Norske Pugwashkomité 12.02.08.
Denne saken har blitt aktualisert av de amerikanske planene om å utplassere raketter i Polen for nedskyting av mulige fremtidige iranske atomraketter rettet mot USA. Den står i en særstilling fordi dette er en viktig ny sak som skal opp til behandling i NATOs råd i nær fremtid. Derfor vil vi på møtet legge hovedvekten på denne saken.
Innenfor NATO er det delte meninger om et rakettskjold, og for å unngå problemer med gjenstridige allierte, har USA valgt å fremme planene gjennom tosidige avtaler med de to aktuelle landene Polen og Tsjekkia. Men det er klart at en slik plan angår hele alliansen, og den er derfor satt opp som sak på det kommende NATO-møtet i Romania i april.
På dette møtet må også Norge ta stilling til planene om et rakettskjold, og vi ser det som vår oppgave å bidra til en sterk folkeopinion som kan gi regjeringen ryggdekning til å stå fast mot press på sin program-erklæring om å gå imot slike planer.
Det aller viktigste argumentet mot rakettskjoldet er ett som blir fortiet eller fordreid i debatten når det blir sagt at det er meningsløst å hevde at slike raketter, som ikke selv inneholder atomvåpen og heller ikke er innsiktet mot Russland, kan gi russerne noen som helst grunn til bekymring. Saken er imidlertid den at enhver bygging av amerikanske rakettanlegg på dørstokken til russerne, hvor amerikanerne når som helst kan plassere hva de måtte ønske, er en alvorlig provokasjon. Hvordan tror man Bush ville reagere på en tilsvarende plassering av russiske rakettanlegg på dørstokken til USA? Og tror man Jan Pettersen ville sette pris på nye russiske rakettanlegg på Kola, selv om disse ble sagt å være rettet mot atomraketter fra Nord- Korea (som i motsetning til Iran faktisk har atomvåpen)?
Under enhver omstendighet er det klart at russerne oppfatter de planlagte rakettanleggene i Polen som en provokasjon. De har allerede svart med å si opp CFE-avtalen som setter grenser for de konvensjonelle styrkene i Europa, og vi har fått en skjerpet konflikt mellom USA og Russland som gir lite håp om fremgang i arbeidet for atomnedrustning, men isteden gir en reell fare for opprustning og ny kald krig. En slik utvikling er det vi minst av alt ønsker i en tid hvor USA/NATO har alvorlige problemer i Midt-Østen, og vi i Vest heller burde ha russerne som partnere i bestrebelsene for å hindre at iranerne får atomvåpen — noe russerne ville like minst like dårlig som oss.
Et annet argument mot rakettskjoldet er at det vil bli meget kostbart uten å kunne gi den ønskede beskyttelse. Man har ennå ikke klart å konstruere noe virkelig effektivt rakettforsvar, og det er liten utsikt til at man skal klare det i nær fremtid. Derfor er dette et relevant argument. Men etter vår mening er det ikke det viktigste. Å kaste bort forsvarsmidler på et ineffektivt system, er selvsagt aldri klokt. Men langt verre er det at de planlagte rakettanleggene skaper ny konflikt mellom de to store atommaktene. Spesielt ille er det at en slik konflikt vil ødelegge det samarbeidsklimaet som er helt nødvendig for å oppnå resultater i det internasjonale arbeidet for atomnedrustning.
Spørsmålet er nå hvordan Norge og andre NATO-land som er skeptiske til rakettskjoldet, skal forholde seg etter at amerikanerne har bestemt å sette planene i verk utenom NATO. Det er blitt hevdet at dette endrer situasjonen, og at det som nå bør drøftes, er om alliansen kan gi en tilsvarende "beskyttelse" for de NATO-land som ikke er dekket av det amerikanske skjoldet. Etter vårt syn er dette en meningsløs problemstilling. Vi ønsker ikke noe slikt skjold for noe NATO-land, og det faktum at USAs nåværende regjering — som skal sitte ut år 2008 — vil opprette et slikt skjold, er ingen grunn til ikke å si hva vi
mener.
Vi vet at Norge ikke er det eneste NATO-land hvor man er kritiske til planene om et rakettskjold. Derfor ville det beste være om man i god tid kunne koordinere synspunktene, så vi ikke blir alene om å markere vårt syn. Spesielt vil vi tro at Tyskland vil veie tungt, for ikke å snakke om de to landene Polen og Tsjekkia hvor det allerede i dag er stor folkelig motstand mot planene om bygging av amerikanske rakettanlegg og radaranlegg for disse.
Videre er det vår mening at man på regjeringshold i Norge allerede nå bør diskutere hvordan man kan ta opp arbeidet for å hindre spredning og oppnå reell nedrustning av atomvåpen når det igjen kan være håp om å komme videre med dette i samarbeid med en ny amerikansk regjering.
I et slikt perspektiv vil selvfølgelig spørsmålet om rakettskjoldet — som ennå bare foreligger som en "plan" og ikke som "military hardware" — stå helt sentralt.
|