Nei til Atomvåpen - Kronikk til Rødt Press

Det såkalte ”rakettskjoldet” er i utgangspunktet en amerikansk plan om å utplassere et system av raketter og radarer i Europa og andre steder i verden. USA påstår at systemet i Europa er ment for å skyte ned fremtidige iranske atomraketter (eller raketter fra ”ville stater”, som Høyre kaller det).

Men det må da være bedre å hindre at det lages nye atomvåpen enn å prøve å skyte dem ned når de er på vei? Den eneste effektive løsningen er å hindre at Iran får atomvåpen. Dette er målet for arbeidet til det Internasjonale Atomenergibyrået (IAEA). Bygging av ”rakettskjold” er en avsporing fra dette arbeidet.

Innenfor NATO var det stor uenighet om et slikt rakettsystem. Derfor valgte USA å fremme planen gjennom tosidige avtaler med Polen hvor rakettbasene skal bygges, og med Tsjekkia hvor det skal settes opp en stor radar. Deretter fikk de NATO til å diskutere om resten av NATO skulle koble seg på det amerikanske systemet, i stedet for å diskutere om et slikt system i det hele tatt var ønskelig.

Det sies at det er meningsløst å hevde at slike avskjæringsraketter, som ikke inneholder atomladninger og heller ikke er siktet inn mot Russland, kan gi russerne noen grunn til bekymring. USA hevder at en handfull raketter ikke på noen måte kan være en trussel mot tusenvis av russiske atomraketter. Men denne påstanden er bare gyldig dersom man utelukker at USA angriper først.

Det russiske militæret planlegger fortsatt ut fra at et amerikansk angrep er sannsynlig. For dem virker det faktisk mer sannsynlig etter at USA har vedtatt at de skal kunne bruke sine atomvåpen i flere sammenhenger, ikke bare som svar på atomangrep. USA har også i praksis gått til erklærte forkjøpsangrep, for eksempel på Irak.

Et ”rakettskjold” kan uten tvil bli brukt som en del av et amerikansk angrepssystem. Det kan fungere som et ”opprensknings”-system etter et overraskende amerikansk atomangrep som har ødelagt mesteparten av de russiske atomvåpnene. I en slik situasjon blir det foreslåtte amerikanske systemet mye mer truende sett fra de russiske militær-planleggernes side, fordi systemet sannsynligvis bare ville måtte skyte ned en handfull uskadde russiske raketter.

Derfor oppfatter russerne enhver bygging av amerikanske rakettanlegg nær den russiske grensen som en alvorlig provokasjon. Hvordan ville amerikanerne reagere på russiske rakettanlegg på dørstokken til USA? Russerne har allerede svart med å si opp CFE-avtalen som setter grenser for de vanlige militære styrkene i Europa. Arbeidet med atomnedrustning har stoppet opp for mange år siden og nå er det en reell fare for opprustning og ny kald krig.

Den norske kampanjen mot ”rakettskjold” i Europa fortsetter. Vi er uenige i at det er en økt trussel mot Europa som kan rettferdiggjøre at man skal bruke enorme summer på nye våpensystemer.

Det argumenteres med at USAs system automatisk vil beskytte for eksempel Norge, men ikke alle NATO-land. Vi krever at den norske regjeringen takker nei til denne såkalte ”beskyttelsen” og erklærer at et ”rakettskjold” ikke skal være en del av Norges forsvar. Norge må verken bidra med penger, utstyr eller norske baser til dette systemet og norske selskaper må ikke involveres. For å bidra til åpenhet og tillit må man invitere til inspeksjoner av norske radarer, for eksempel den i Vardø, som kan bekrefte at disse ikke er koblet til USAs rakettsystem.

NATO-toppmøtet i Bucuresti i april motsatte seg ikke USAs globale rakettforsvar, de bare utsatte å knytte seg til det. Vi frykter at toppmøtets vedtak om å ”utvikle alternativer for et omfattende rakettforsvarsarkitektur” i seg selv vil skade arbeidet med å få i gang atomnedrustningen igjen. Vi krever derfor at alliansen tar et kollektivt ansvar og ved praktiske tiltak viser at de bidrar til atomnedrustning, for eksempel ved å fjerne de ca 330 amerikanske atombombene som fremdeles er utplassert i Europa og utelukke førstebruk av atomvåpen.

Stine Rødmyr
Leder i Nei til atomvåpen