GÅR BAKLENGS INN I FREMTIDEN
...
Forfatter: LARS GAUPSET

Et rakettskjold vil svekke Natos troverdighet i arbeidet for ikkespredning av atomvåpen. På Nato-toppmøtet i Lisboa må Norge være det landet som tør å si at dette er bortkastede penger.På Nato-toppmøtet i Lisboa den 19-20.
november står et europeisk rakettskjold høyt på agendaen. Men planene er basert på et utdatert truselbilde og vil ikke beskytte oss mot de største sikkerhetstruslene.

Rakettskjoldet er en sentral del av opplegget til nytt strategiske konsept som skal vedtas under toppmøtet. Forslaget er basert på anbefalingene til et ekspertutvalg ledet av den tidligere amerikanske utenriksministeren Madeleine Albright.

Prosessen har vært lukket, men selv om det endelige utkastet er hemmelig er det klart at mye blir ved det gamle. Atomvåpen kommer fortsatt til å utgjøre en essensiell del av Natos forsvar, selv om de færreste kan se for seg en situasjon der alliansen vil trykke på atomknappen.

På den positive siden ser det ut som det kan bli enighet om såkalte negative sikkerhetsgarantier - det vil si at Nato ikke vil true med å bruke atomvåpen først mot stater som ikke selv har atomvåpen. Dette vil være i tråd med USAs Nuclear Posture Review som ble lagt frem tidligere i år.

Generalsekretær Anders Fogh Rasmussen har de siste ukene drevet intensiv diplomatisk skytteltrafikk mellom de europeiske hovedstedene for å samle støtte til planene om et rakettskjold.

I et innlegg i New York Times, kalt "Nato Needs a Missile Defence", skriver Rasmussen at 30 land har eller i ferd med å skaffe seg raketter som kan nå europeiske storbyer.

Ifølge Natos generalsekretær har vi ikke råd til å gamble med vår egen sikkerhet - vi kan ikke risikere å bli holdt som gissel av stater som truer med å angripe oss med atomvåpen. Det høres da overbevisende ut. Eller?

Rasmussen lister opp tre konkrete trusler mot Europas sikkerhet: Internasjonal terrorisme, cyberangrep og rakettangrep fra stater.

For å begynne med det første. I motsetning til stater er ikke terrorister rasjonelle aktører som lar seg avskrekke av trusler om bruk av atomvåpen. Det er også vanskelig å forestille seg at de vil la seg stoppe av et rakettskjold. Langt mer sannsynlig er det at de vil forsøke å smugle inn atomvåpen til en europeisk havn.

Det burde være overflødig å påpeke at terrorister - enten de er cyberterrorister eller bruker kjemiske og biologiske våpen - ikke forholder seg landegrenser.

Hva så med stater som Iran og Nord-Korea som enten ønsker å skaffe seg eller har skaffet seg atomvåpen? Vil ikke et rakettskjold kunne beskytte oss mot dem?

Det er mye som tyder på at disse statene først og fremst bruker atomvåpen som et forhandlingskort i forhold til USA, og at de ikke har noen intensjon til å bruke dem for militære formål.

Begge stater vet at de ville blitt fullstendig tilintetgjort dersom de hadde angrepet Vesten med atomvåpen. Man kan si mye om Ahmadinejad og Kim Jung-il, men dumme er de ikke.

De europeiske landene er inne i en finanskrise og må kutte i forsvarsbudsjettene. Å bruke astronomiske summer på å utvikle et rakettskjold som ikke svarer på truselbildet anno 2010 fremstår som en veldig dårlig idé.

Det er litt som å sverge til teleks når alle sender epost, eller kjøpe en VHS for å spille av DVD-plater.

Det er også knyttet stor usikkerhet om et rakettskjold vil virke etter hensikten - rent teknisk.

Et rakettskjold vil svekke Natos troverdighet i arbeidet for ikkespredning og atomvåpen. Dette må ses i sammenheng med det strategiske konseptet.

Med hvilken troverdighet kan vi be andre land om å ruste ned når vi selv forbeholder oss retten til å beholde atomvåpen, samtidig som vi beskytter oss mot atomangrep?

Beslutninger i Nato tas etter konsensusprinsippet. Det betyr at dersom ett land ikke er enig, blir det ikke noe av planene. Norge må det være det landet som tør å si at dette er bortkastede penger som ikke vil bidra til økt sikkerhet, men tvert imot mindre.

Lars Gaupset, masterstudent ved Universitetet i Oslo og styremedlem i Nei til Atomvåpen