The A-Bomb and Humanity
A-Bomben og menneskeheten

Nei til atomvåpen har en japansk plakatsamling kalt "A-Bomben og menneskeheten" som kan lånes ut til skoler, biblioteker eller organisasjoner som ønsker å sette fokus på skadevirkninger av atomvåpen. Plakatsamlingen består av 40 fotografier og tegninger med vitnesbyrd fra stråleskadde (Hibakusha) etter de to atombombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki 6. og 9. august 1945.

Organisasjonen som har laget samlingen, Nihon Hidankyo, ble stiftet i Japan i 1956 som den eneste landsomfattende organisasjonen av overlevende etter atombombene. Nihon Hidankyo har arbeidet kontinuerlig for å avskaffe atomvåpen slik at det aldri vil bli flere stråleskadde.

Nihon Hidankyo håper at "A-Bomben og menneskeheten" blir utstilt så mange steder som mulig, i Japan og i resten av verden. Håpet er å skape en verdensomspennende folkeopinion mot atomvåpen.

"A-Bomben og menneskeheten" viser:
- Hva som skjedde 6. og 9. august 1945, gjennom fotografier, tegninger og vitnesbyrd
- Hibakushas (stråleskaddes) vedvarende fysiske smerter og traumer gjennom mer enn et halvt århundre
- Femti års kamp for "Aldri mer Hibakusha"
- Ofre for prøvespregninger rundt omkring i verden

Det hører også med tekster til bildene og noen av dem er oversatt til norsk.
Her er noen eksempler på plakater og tekster i samlingen:

 Foto: Japan Peace Museum

Atombomben sluppet mot mennesker

Det kom et blendende lysglimt
Alt rundt meg ble blendende hvitt
En lysring, som ringen rundt månen, skinte og spredte seg som en regnbue
I neste øyeblikk fór en søyle av ild opp mot himmelen
Den eksploderte som en vulkan oppe i luften
Det var et syn som ord ikke kan beskrive

I eksplosjonsøyeblikket laget ildkulen et trykk på tusen atmosfærer
Temperaturen nådde flere millioner grader
På ett sekund utvidet ildkulen seg til 460 meters diameter
Den fortsatte å stråle i 10 sekunder, og skapte en voldsom sjokkbølge og en intens varmestråling
På et øyeblikk sluttet to byer og hundretusener av mennesker å eksistere

A-bomb Peace Memorial Museum, Hiroshima
 Foto: Shin'ichi Oki

Helvete

Huden hang i laser omtrent som sjøgress fra armene deres
De røde kjøttet lå bart
Folk tumlet rundt med tomme øyne og utstrakte armer, som spøkelser
Rett som det var snublet de over noe og falt
De reiste seg aldri mer

Hiroshima
 Bilde: Shoichi Furukawa

Jeg etterlot meg mors stemme da jeg flyktet

Huset vårt raste rett sammen
Takstein, jordvegger og bjelker
Jeg fant mor liggende på ryggen, fastklemt under ruinene
Ansiktet hennes var fullt av blod
Hun kunne ikke engang snu hodet til siden
Jeg hørte henne si: "Ta bort det som klemmer skulderen min fast"
Men jeg klarte ikke å rikke det
Brannen kom nærmere
Jeg måtte ta farvel med henne og løpe unna

Fra Koi, nær Hiroshima
 Malt av Kishiro Nagara

Svart regn

Fetteren min ble verken forbrent eller skadet av eksplosjonen
Han hadde vært nede i et bankhvelv da bomben falt
Det falt svart regn da han tok seg ut av byen og hjem om kvelden
Alle var glade for at han hadde klart seg
Hvor heldig du var, sa familien
En måned senere hadde han høy feber
Han mistet håret og fikk utslett over hele kroppen
Så døde han, og etterlot seg en ung kone og et lite barn

Vestenden av Sakae Bro, Hiroshima
 Bilde: Kanemitsu & Chieko Ikeda

Elven

En etter en hoppet folk ut i elven
De fleste så ut til å være nakne
Jeg kunne ikke se forskjell på menn og kvinner
Noen var døde
Noen jamret seg av smerte
Noen ba om vann
Andre bare ropte og skrek høyt
Uten å ha sett dette selv, kan du ikke forestille deg den fryktelige redselen
og fortvilelsen

Temma-cho, Hiroshima
 Bilde: Akira Onoki

På leting etter vann

Tre eller fire mennesker lå stablet oppe i vanntanken på jakt etter vann
Andre var såret og etterlatt for å dø i sammenraste hus
Jeg var forferdelig tørst
Selv om det var noe oljeaktig som fløt på overflaten, så måtte jeg ha vann
Jeg nølte et øyeblikk, så drakk jeg likevel

 Foto: Chugoku Shimbun

Det er tomt i graven

Min mann og min sønn kom aldri tilbake
Selv fikk min datter og jeg atombombe-syken etter at vi hadde lett etter dem
Er de døde eller levende?
Vi kan ikke begrave noen som vi ikke vet er døde
Og selv om vi kunne, så ønsket jeg ikke å gjøre det
Det er tomt inne i graven

Fra:"Atombomben tok mannen min"

Barn som spiser snø, Hiroshima
 Foto: Yuishiro Sasaki

Foreldreløse etter bomben

Ingen far, ingen mor, ingen brødre eller slektninger å vende seg til
Fra den dagen bomben falt har de lett etter mat i søppelet
Sovet ute, ikke hatt tøy til å skifte på seg
De hadde ikke overlevd uten å stjele
De kunne ikke få behandling for sykdommer eller gå på skole
De levde som tiggere
De hadde mistet hele sin familie og sitt hjem
Alt det som skal gi et barn trygghet og glede

Fra Millionmarsjen i New York 1982
 Foto: Yasuo Otsujy

Hibakusha er det japanske navnet på en
som er stråleskadet av atombomben

Hibakusha-apellen

Se godt på ansiktet mitt og armene mine
Vi må ikke tillate at noe menneske
verken blandt de som lever i dag
eller blandt de som kommer etter oss
skal få slik død eller gjennomgå slike lidelser
som Hibakusha'ene
Vi, Hibakusha'er, appellerer til dere
Så lenge vi lever roper vi:
Aldri mer Hiroshima!
Aldri mer Nagasaki!
Aldri mer krig!
Ingen flere Hibakusha'er!

Tale av Senji Yamaguchi ved FNs andre
spesielle Nedrustningskonferanse i juni 1982

Nær eksplosjonssenteret i Nagasaki
 Foto: Yosuke Yamahata

Vær snill å se på dette bildet

Hvilken forbrytelse har dette barnet begått?
Alle lederne for atommaktene skulle se dette bildet
De skulle se rett på de kjernefysiske våpnenes virkelighet
Og erkjenne hva som i realiteten skjedde
foran øynene på disse barna denne dagen
La lederne høre det tause skriket fra disse barna

Fremmet av Iccho Ito, Borgermester i Nagasaki,
ved den internasjonale domstolen i Haag

Kalligrafi: Nichika Ohmi

Rop

Det er ennå ikke for sent
Sett alle dine krefter inn
Det er ennå ikke for sent
Å tørke tårene til dem som vil ha fred

Sankichi Toge

Kalligrafi: Nichika Ohmi
Buddistprest, medlem av organisasjonskomitéen for utstillingen til "Kalligrafer mot atomkrig og for internasjonal fred". Æresmedlem av den internasjonale bevegelsen Kunstnere for fred. Leder av RIKUGEI Kalligrafiske Forening.

Takk til Kaia Means for digital fotografering av plakatene!