Om behovet for å endre NATOs atomvåpenstrategi

Bakgrunn

Atomvåpen er gitt en sentral plass i NATOs strategidokument fra1999, som fortsatt er i kraft. Hovedformålet med våpnene er å forhindre krig og enhver form for militært press gjennom avskrekking.[1] Et annet hovedformål er å binde USA til forsvaret av Europa gjennom utplassering av amerikanske atomvåpen på europeisk jord.[2] NATO utelukker ikke muligheten for førstebruk av atomvåpen, i den forstand at våpnene er ment å bidra til at ingen aggressor skal kunne være sikker på hvordan alliansen vil svare på militær aggresjon mot alliansens medlemsland.[3] NATOs atomstrategi hviler først og fremst på amerikanske, såkalte substratregiske, atomvåpen, i praksis flybomber, utplassert i Europa.[4] Tanken er at disse skal utgjøre en forbindelse til USAs strategiske atomvåpen og dermed også binde USA til forsvaret av Europa.[5] Våpnene er utplassert ved baser i Tyskland, Nederland, Belgia, Italia og Tyrkia, og fly fra disse landene er sertifisert for å kunne levere våpnene.

NATOs atomvåpenstrategi er betydelig endret etter den kalde krigen, først og fremst som følge av at trusselen om sovjetisk invasjon av Vest Europa, og russernes overlegenhet i konvensjonelle styrker, er borte. NATOs konkrete krigsplaner er avviklet og våpnene er ikke lenger rettet mot forhåndsplanlagte mål. Antall våpen er redusert. Det samme er beredskapen. Våpnene har i dag først og fremst en politisk rolle som avskrekking. NATOs førstebruksdoktrine er derimot opprettholdt. Det er ansett at førstebruk er en forutsetning for effektiv avskrekking idet den opprettholder usikkerheten hos en potensiell aggressor mht om NATO vil bruke atomvåpen eller ikke. Nasjonalt har alle NATOs tre atommakter erklært at de vil kunne bruke atomvåpen mot ikke-atommakter som svar på terrorangrep og på angrep med masseødeleggelsesvåpen. NATOs førstebruksdoktrine er således på linje med atommaktenes nasjonale strategier.

Drøfting

Følgende grunner kan anføres for hvorfor NATO i første omgang bør avvikle førstebruksdoktrinen og deretter atomstrategien i sin helhet:

-                          Førstebruksdoktrinen var tenkt som en kompensasjon for alliansens underlegenhet i konvensjonelle styrker i forhold til Sovjetunionen. I dag er NATO totalt militært overlegen enhver tenkelig aggressorer mot alliansen.

-                          Førstebruksdoktrinen er i dag tenkt som et bidrag til effektiv avskrekking av terrorangrep og angrep med masseødeleggelsesvåpen mot NATOs medlemsland, først og fremst fra såkalte røverstater men også fra ikke-statlige terrorgrupper. Det er svært lite belegg for å tro at trussel om bruk av atomvåpen vil bidra til å avskrekke fundamentalistiske terroristgruppers, eller deres sponsor- eller vertsland, fra å angripe vestlige mål.[6]

-                          Førstebruksdoktrinen hviler på en forestilling om at atomvåpen er ”brukbare”. Å opprettholde førstebruksdoktrinen er derfor en viktig grunn til at ikke-atommakter fristes til å skaffe seg våpen og utgjør derfor også en trussel mot ikkespredningsregimet.

-                          NATOs atomstrategi forutsetter at amerikanske atomvåpen utplasseres på ikke-atomvåpenstaters territorium og at de kan leveres av disse ikke-atomvåpenstatenes fly. NATOs atomstrategi kommer således i konflikt med artikkel I og II i ikkespredningsavtalen som hhv forbyr atomvåpenstater å overføre til og forsyne ikke-atomvåpenstater med atomvåpen og forbyr ikke-atomvåpenstater å motta atomvåpen.

-                          NATOs atomstretegi bidrar til å gi atomvåpen økt prestisje og utgjør derfor en trussel mot ikkespredningsregimet selv om alliansen skulle gi avkall på førstebruksdoktrinen.

-                          NATOs atomstrategi utgjør en formell forpliktelse for NATOs atomvåpenstater til å bidra til alliansen med våpen og kompetanse og bidrar på den måten til å legitimere at disse statene opprettholder og videreutvikler sine arsenaler. Dersom NATO ga avkall på sin atomstrategi ville det derfor være et viktig bidrag til å komme i gang med den atomavrustningen atomvåpenstatene er forpliktet til i ikkespredningsavtalen. (Dette er samtidig den viktigste grunnen til at atomvåpenstatene i NATO ikke ønsker å endre alliansens atomstrategi).

Anbefaling

Nei til Atomvåpen bør prioritere arbeidet, i samarbeid med søsterorganisasjoner i de aktuelle landene, med å få, i første omgang Belgia og Tyskland, og i neste omgang Nederland, Italia og Tyrkia, til, i likhet med Hellas, å trekke seg som vertsland for utplassering av våpen og som operatør av fly sertifisert for å levere atomvåpen. Målsettingen må være at atomvåpen ikke utplasseres utenfor atomvåpenstatenes eget territorium, i tråd med ikkespredningsavtalens bestemmelser. 

Nei til Atomvåpen bør i tillegg prioritere arbeidet med å få den norske regjeringen til å arbeide for at NATO i første omgang gir avkall på førstebruksdoktrinen, med sikte på i neste omgang å gi avkall atomvåpen i sin helhet.  

                                                                                                 Horten 8. januar 2008

Jacob Børresen