Nei til Atomvåpen - Notat av Erik Alfsen

1) Mulighetene for en tilbaketrekning av NATOs gjenværende atomvåpen i Europa.
2) Mulighetene for en endring av NATOs atomstrategi som innebærer at alliansen gir avkall på førstebruk av atomvåpen.
Se også notat om rakettskjold.

Den første saken ble aktuell etter den kalde krigen da alle kjernefysiske mellomdistanseraketter og nesten alle taktiske atomvåpen ble trukket tilbake fra Europa. (De resterende skal være ca. 400 kjernefysiske gravitasjonsbomber sammen med fly som er sertifisert for å avlevere dem.)

Den andre saken har stått sentralt i hele NTAs snart 30-årige historie, da en slik endring i atomstrategien vil være et nødvendig første skritt mot det endelige mål: en fullstendig atomvåpenfri verden sikret ved bindende internasjonale avtaler.

Vi mener Norge bør være forberedt på å engasjere seg i disse to sakene når USA om ikke lenge kan få en ny administrasjon med rot i den sterke opposisjonen som har gjort "forandring" til hovedtema i valgkampen.

NATOs atomvåpen i Europa er det som står igjen av de taktiske atomvåpnene som under den kalde krigen skulle avskrekke et angrep fra Sovjetunionen, men i dag bare står som et hinder i bestrebelsene for å komme videre i arbeidet for atomnedrustning. Vi er derfor glade for det felles initiativ som ble tatt av utenriksministrene i Norge og Tyskland da de rettet oppmerksomheten mot disse våpnene i november 2007, og for deres felles appell til NATO-landene om å gjøre mer for kjernefysisk nedrustning, på møtet i Brüssel den 7. april 2007.

I begynnelsen av 90-tallet hevdet Clintons forsvarsminister Les Aspin at førstebruk av atomvåpen ikke lenger var i USAs interesse, og satte i gang arbeidet med en "Nuclear Posture Review". Imidlertid møtte han motstand fra USAs europeiske allierte og også fra en sterk konservativ opinion i USA som kritiserte regjeringen for å være "soft on defense". Etter kort tid ble Les Aspin skiftet ut, og det endte ikke opp med mer enn rent kosmetiske endringer i atomstrategien. På slutten av 90-tallet kom spørsmålet om en endring av atomstrategien igjen på dagsordenen i NATO da den tyske utenriksminister Joschka Fischer foreslo at alliansen skulle gi avkall på førstebruks-opsjonen. Men dette ble igjen forkastet, og siden har det ikke skjedd noe med denne saken.

Vi vil tro den norske regjering deler vårt syn på disse sakene, som vi håper det kan være håp om å komme videre med i 2009 dersom vi kan unngå skjerpet motsetning mellom USA/NATO og Russland og isteden kan få et bedre samarbeidsforhold under en ny regjering i USA. Vi vil derfor anmode regjeringen om allerede nå å forberede nye initiativ for atomnedrustning i samråd med likesinnede regjeringer i andre NATO-land
(som Tyskland). Og vi vil tro at man her også kan ha nytte av kontakter mellom NUPI og utenlandske fagmiljøer (ikke minst i USA) som lenge har gått inn for en avvikling av førstebruksdoktrinen.

Det er klart at det endelige mål: en verden helt fri for atomvåpen, vil kreve forhandlinger og bindende avtaler. Det er i dette perspektivet vi må se den foreslåtte konvensjonen mot atomvåpen som sto på dagsordenen i 2007. Vi forstår ikke logikken i argumentasjonen om at en slik konvensjon vil være en trussel mot NPT. Begge deler har det samme mål, men modellkonvensjonen går lenger enn NPT, fordi den er en plan for hvordan nedrustningen kan gjennomføres og sikkerheten sikres i en atomvåpenfri verden. Den omsetter visjonen om en atomvåpenfri verden til en konkret plan man kan arbeide for i FN og annen sammenheng. Det er nå lite håp om at NPT alene vil kunne føre til full atomnedrustning. Men selv de som tror på dette, må innrømme at det er behov for et regelverk. Derfor er en slik konvensjon så viktig allerede på det nåværende tidspunkt. Det som undergraver NPT-avtalen, er ikke arbeidet for en konvensjon, men det faktum at
atomvåpenstatene unnlater å oppfylle nedrustningsforliktelsene i avtalen. Vi vil derfor arbeide videre for en konvensjon og kjempe for at Norge skal stemme riktig neste gang.