KRONIKK

’Rakettskjold’ er trussel og ingen løsning!

’Rakettskjoldet’ er ikke noe som beskytter. Det er et kostnadskrevende eksperiment som bare vil øke militærutgiftene, skape nye fiendebilder (oss og dem) og som virker imot alle forsøk på en global nedrustning av atomvåpen.

Norske og andre europeiske politikere trenger et kunnskapsløft og litt repetisjon av historien når det gjelder forholdet til ’rakettskjold’ hvor enn i verden slike blir foreslått utbygget. USAs sjarmoffensiv i 2007 forledet mange til å tro at deres rakettutskytingssystem i Polen med tilhørende radar i Tsjekkia bare er noe helt nødvendig for å sikre landenes sikkerhet. ”Det er viktig at vi ikke får en situasjon der enkelte NATO-land får beskyttelse og andre ikke”, sa Strøm-Erichsen. Vår forsvarsminister synes å tro at et slikt system vil gi en form for beskyttelse og ’sikkerhet’ som også vi kan nyte godt av. Rakettskjoldene skal i følge en beinhard markedsføring beskytte de som ligger under paraplyen mot innkommende raketter med atomvåpen. Skal man selge en ide eller et produkt brukes alle hjelpemidler!

La oss repetere: Det fins 25-27 000 atombomber globalt i dag. De aller fleste i Russland og USA. Samlet sprengkraft tilsvarer ca.200 000 Hiroshimabomber. Her starter vanviddet, og her ligger problem no.1. Hvordan har mennesker klart å lage så mye katastrofemateriale? Jo, gjennom argumentasjon og politisk demagogi av samme slag som nå brukes for å forlenge  destruktive systemer der atombomben er en del. Det store spørsmålet er hvordan jorden kan kvitte seg med atombombene. Ledende politikere og militære som har hatt ansvar i oppbygging og utvikling av atomvåpen under og etter den kalde krigen advarer nå på det sterkeste mot videreutvikling av disse våpnene og systemer forbundet med dem. Etter at de har forlatt aktiv tjeneste går de inn for total atomvåpennedrustning, som Robert McNamara, Mikhail Gorbatsjov, Lee Butler, til og med Henry Kissinger. Mens de som er i aktiv tjeneste som Henry A. Oberring (sjef for US Missile Defence Strategy) og Condolezza Rice er varme forkjempere for et system som fører på avveie.

Den globale atomstrategien utviklet av USA som etter hvert er i ferd med å omfatte NATO- landene under den såkalte atomparaplyen bør vi se litt nærmere på: Under president Ronald Reagan (1983) ble ideen om ’stjernekrig’ og programmet for et ’rakettskjold’ videreutviklet. SDI, Strategisk forsvarsinitiativ, ble senere de Forente staters nasjonale rakettforsvarsprogram NMD. Ideen var at eventuelle langdistanseraketter (med atomvåpen) skal kunne avskjæres og sprenges i stor høyde. Skjoldet er ment som første brikke i et militærteknisk system som skal gi USA enerett og herredømme over kloden Tellus og verdensrommet. Dette er redegjort for i United States Space Command’s rapport ’Vision for 2020’, der blant annet laservåpen og atomvåpen fra satellitter skal kunne nå et hvilket som helst punkt på jordens overflate i løpet av 90 minutter! Dette er brudd på en traktat om det ytre verdensrom fra 1967 som går ut på at utnyttelsen av det ytre rom skal skje på en måte som gagner alle nasjoner. For å kunne fortsette utviklingen av NMD brøt USA under president G.W.Bush ensidig ut av den stabiliserende ABM avtalen mellom USA og Sovjet av 1972 som forbød et storstilt forsvar mot innkommende interkontinentale raketter og som skulle hindre utplassering av våpen i verdensrommet. Hvis supermakt no.1 deretter skal få enerett til en slik ordning vil man få en Verdensroms- imperialisme. Hvem vil det? Den planlagte utplasseringen i Polen og Tsjekkia er brikker i utviklingen av dette systemet. Det virker ikke som dette er oppfattet av våre politikere.

Derfor kan vi ikke fortsette å bare være ’forsiktige’ i ordbruken. Nå begynner begeret å bli fullt. For å sitere Helge Hagelund i NTA: ”Skal alle være tålmodige hele tiden? Kan det tenkes at noe kan skje i mellomtiden som vi også bør være engstelige for? Eksempelvis at atomvåpen blir brukt? Så bør vel også Norge våge litt mer. Det heter visst at den som ikke våger, har tapt.” Høsten 2007 hadde vi den ynkelige voteringen i FN, der Norge stemte mot et forslag om å arbeide for et globalt forbud mot atomvåpen, mens konservativt styrte Sverige stemte for. Hvorfor lytter ikke vår utenriksminister til folkets signaler blant annet fra en større underskriftskampanje initiert av Pugwash-komiteen i Norge, Leger mot atomvåpen og Nei til atomvåpen, støttet blant annet av LO? Det går ikke an å skylde på byråkratene i UD, at det er de som bestemmer den norske ordlyden i FN. Gahr Støre har gitt flere uklare uttalelser i forhold til USAs foreslåtte rakettskjold i Europa. En kunnskapsrik utenriksminister kan ikke ha tro på et slikt prosjekt og se mellom fingrene på prosjektets uetiske og farlige sider i forhold til internasjonal ressursbruk, maktbruk/balanse, miljø og det globale felleseie, nemlig luftrommet og verdensrommet og si at dette er USAs sak og angår ikke oss. Foran og under NATO-møtet i Bucuresti i april der saken skal behandles må utenriksministeren vise andre takter, dette angår oss alle. Ved møtene i Vilnius nå i februar har Norge vist flere forbehold mot rakettskjoldet enn de andre landene, men det skinner ikke gjennom at å fortsette og bygge ut slike ’skjold’ er ensbetydende med en fortsatt atomvåpenopprustning og ikke nedrustning.

Galskap kan være et dekkende uttrykk. At noen får falsk trygghetsfølelse er en dårlig globoid.

Dertil er Soria Moria glemt, for der går regjeringen i klartekst i mot rakettskjold. Vi i ”Trondheim Nei til atomvåpen” har purret på svar angående Vardø-radaren Globus II som vi mener kan innlemmes i rakettskjoldsystemet og derfor bør nedlegges. I brev ba vi statsminister og utenriksminister gi oss svar for snart to (2) år siden. Enda har vi ikke fått svar. Hele folket må rope et alvorlig og høyt varsko når det gjelder rakettskjoldet og stjernekrigen som politisk idé og pressmiddel og forkaste det. ’Rakettskjoldet’ er farlig da det betyr en fortsettelse av den kalde krigen med opprustning av systemer som knyttes til atomvåpen istedenfor å trappe ned. I tillegg er dette en teknologisk/økonomisk/økologisk feildisponering av dimensjoner. Politikere lokalt og nasjonalt, og ikke minst regjeringen, må ta opp hansken og vise at de er våre folkevalgte, at de ønsker en verden for folk og ikke for hauker. ’Rakettskjold’ og andre teknologiske monstre som atomvåpen, må avvikles snarest mulig slik at §6 i ikke-spredningsavtalen (NPT) blir fulgt av atomvåpenstatene. Hvis denne avtalen bryter sammen kan fremtidshåpet om en atomvåpenfri verden bryte sammen. Norges regjering skal sponse en konferanse i februar 2008 som skal bidra til å skape internasjonal konsensus om prioriteringer for å nå målet om en verden fri for atomvåpen gjennom praktiske tiltak og prosjekter. Norges rolle her synes å være klar. Si et klart nei til ’rakettskjold’ som et første steg.

Trondheim 29.01.2008/10.02.08

Bjørn Røe

Trondheim Nei til atomvåpen

Bjørn Røe,(f.1937) professor i By-og regionplanlegging, NTNU er leder for Nei til atomvåpen i Trondheim.