Adresse:
Nei til Atomvåpen
Youngs gate 4
0181 Oslo
E-post:
post@neitilatomvapen.no
 
 
   
   

 

Ursula Gelis

Kasakhstan – En stat som tar del i kampen for en atomvåpenfri verden med
overbevisning.

Intervju med Sverre Lodgaard, seniorforsker ved NUPI.

Vi befinner oss her i Fredspalasset i Haag og er invitert av Kasakhstans ambassade
og det nederlandske utenriksdepartement for å utveksle mer kunnskap om dilemmaer
knyttet til atomvåpen.

Da FNs generalsekretær besøkte det tidligere sovjetiske testområdet for atomvåpen i
Semipalatinsk, dagens Semey i Kasakhstan, sa han at verden skulle følge Kasakhstans
eksempel. Hva mente han med dette?

L.: Kasakhstan er blitt en forkjemper for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning.
Prøvefeltet i Semipalatinsk er nedlagt, de siste atomvåpnene fra Sovjet-tiden ble fjernet i
1995, og i dag er Kasakhstan medlem av en atomvåpenfri sone i Sentral-Asia som ble til
på regjeringens eget initiativ. Landet kandiderer også som vertskapsland for den nye
internasjonale banken for atombrensel.

Hva er en bank for atombrensel?

L.: Ideen er at land som ønsker å utnytte atomkraft ikke behøver egne anlegg for
anriking av uran, men kan kjøpe uranet fra den internasjonale banken.
Spredning av nasjonale anrikingsanlegg vil sette flere land istand til å produsere
våpenmateriale, for samme anlegg kan brukes både til å produsere lavanriket uran for
kraftreaktorer og høyanriket uran for våpenformål. Derfor bør det unngås.

Hvor i Kasakhstan vil brenselsbanken i så fall ligge? I nærheten av det tidligere
testområdet Semipalatinsk?

L.: Avgjørelsen om hvilket land som skal huse brenselsbanken vil snart bli tatt, men
jeg kjenner ikke til den aktuelle lokaliseringen i Kazakhstan. Det metallurgiske
produksjonsanlegget Ulba i Ust-Kamenogorsk, like øst for Semipalatinsk, kan være et
egnet sted.

Hva med de miljømessige hensyn som må tas og risikoen forbundet med å transportere
atomprodukter?

Den amerikanske kommisjonen som ansvarer for slike spørsmål (U.S. Nuclear
Regulatory Commission) har utarbeidet kriterier som kan anvendes også i dette tilfelle.
Jeg ser ikke dette som noe stort problem.

I 2010 traff FNs generalforsamling et enstemmig vedtak om å gjøre 29 august – dagen
prøvefeltene i Semipalatinsk ble besluttet nedlagt - til ’Den internasjonale dagen mot
nukleære tester’. Hvem er det som foretar atomprøvesprengninger i dag?

L.: Ingen. De fem etablerte atommaktene har forpliktet seg på et moratorium.
Pakistan og India er også blitt enige om ikke å teste, men i likhet med USA og Kina har
de ikke undertegnet prøvestansavtalen, som forbyr alle prøvesprengninger uansett
styrke. Et verifikasjonssystem som kan oppdage atomeksplosjoner globalt er på plass;
med andre ord kan ingen foreta atombombesprengninger i smug.

Hva betyr Kasakhstans engasjement i dette spørsmålet?

L.: Det viktigste slaget om ratifiseringen står i USA. Hvis USA ratifiserer vil Kina
formodentlig følge etter. I så fall kommer India og Pakistan under sterkt press for å
gjøre det samme.

Kasakhstan har en grense mot Iran gjennom Det kaspiske hav. Hva kan Kasakhstan
gjøre for å redusere spenningene mellom Iran og andre nasjoner når det gjelder
spørsmålet om atomenergi?

L.: Det er viktig å engasjere Iran. Sanksjonene fungerer ikke. Den arabiske våren
åpner for nærmere forbindelser mellom Iran og Egypt. Kazakhstan kan by på åpninger
mot nord.

Atomvåpenstatene moderniserer sine nukleære arsenaler samtidig som Obama tar
til orde for en atomvåpenfri verden og roser Kasakhstan for samme. Hva er det som
foregår her?

L.: Det er den gamle leksa fra den kalde krigen. For å få våpensmiene med på
rustningsbegrensninger får de kompensasjon på tilstøtende områder. For eksempel har
Obama gitt nye store tilskudd til den kjernefysiske infrastrukturen for å redusere
motstanden mot ratifisering av prøvestansavtalen.

Uten at atomvåpenstatene nedruster er ikke-spredningarbeidet dømt til å mislykkes. Hva
er utsiktene for Obamas ambisjon om en atomvåpenfri verden?

L.: Det er gjort flere framstøt tidligere. Baruch planen fra 1946 ble overspilt av den

kalde krigen. McCloy-Zorin-avtalen fra 60-tallet kom aldri i inngrep med virkelighetens
verden. Reykjavik-møtet mellom Reagan og Gorbachov førte til flere viktige avtaler,
men den store visjonen glapp. I dag lener mange stater seg tilbake og venter og ser hva
det blir til. Hvis ikke USA og Russland blir enige om nye, store kutt kommer man ikke
videre denne gangen heller.

Den tidligere tilintetgjørelsesleiren Auschwitz er på UNESCOs verdensarvliste. Bør ikke
Semipalatinsk også få en slik status?

L.: Ikke samme status, men hvis anlegg for fredelig bruk av atomenergi blir lagt til
dette området vil symbolikken – fra destruktiv til fredelig bruk - være sterk.

Nuclear Dilemmas: Present and Future. The Hague, Peace Palace, 30th of August 2011.

Ursula Gelis. ‘Nei-til-atomvåpen’.

 

Copyright © 2007 Nei til Atomvåpen
Utviklet av Viavebb AS
Om oss | Faktabank | Hva skjer? | Avisa | Kontakt oss / Bli medlem | Lokallag | Historie