JARLE STAVIK
Pensjonert maskiningeniør Jarle Stavik døde 5. juni i en alder av 72 år, etter
flere års sykdom. Han var den eldste i en søskenflokk på åtte, med oppvekst på Ålvundeid, Nordmøre. Hans yrkesliv var til sjøs der han avanserte til maskinsjef, inntil helbreden førte ham på land, hvor han tok videreutdanning og begynte i maskinindustrien.
Det alle forbandt med Jarle som person er generøsitet, ryddighet og objektivitet. I en årrekke hadde han tillitsverv i Oslo Maskinistforening. Utenom sitt faglige engasjement var han aktiv i progressive organisasjoner som Latin-Amerikagruppene og Nei til atomvåpen. I sin tid opplevde han å få skipet endevendt og last konfiskert av den portugisiske kolonimakten i Mocambique.
Jarle Stavik ble rammet av sikkerhetsmyndighetenes hang til å fotfølge nøkkelpersonell i strategiske bedrifter, og fikk på 1990-tallet erstatning for rettsstridig politisk overvåking. Hans politiske orientering, spesielt Nato-motstanden, var tuftet på solid personlig erfaring og dyp skepsis til repressive makthavere.
Han etterlater seg et stort savn både blant kolleger, funksjonshemmedes organisasjoner og meningsfeller.
Torstein Engelskjøn
-------------------------------------------------------------------------------------
Minneord - Liv Haugen
Mange vil huske Liv - en trofast deltaker på møtene i Nei til atomvåpen i Oslo og på sommerleirene på Tromøya. Og selv om hun de senere årene ble nødt til bruke rullestol, ble hun alltid med på Hiroshimadag-markeringen på Youngstorget. Men mot slutten av august fikk hun en kreftdiagnose, det gikk raskt nedover, og hun døde 16 september, 66 år gammel. Det var 80-årenes atomvåpenopprustning som vekket Livs politiske engasjement. Etter hvert ble hun også med i Norges fredslags Ukrainagruppe og i Palestinagruppen under Norsk Folkehjelp. I 2007 ble hun valgt inn for SV i bydelsutvalget Alna. Ved sitt flersidige engasjement overfor samfunnet og enkeltmenneskene rundt seg har hun vist oss at dét alt dypest sett handler om, er respekt for livet i alt sitt mangfold. Hennes solidaritet med det menneskelige, hennes tro på at det nytter å slåss for positive endringer, for menneskeverd og likeverd, har aldri sviktet. Å bli sliten – ja. Å gi opp – aldri! Hun levde et sterkt liv og var både omsorgsfull, raus, engasjert, viljesterk og sta. Med sin klokskap, stå-på-vilje, men også avvæpnende humor og vennlighet, lærte hun oss nødvendigheten av å gjøre det beste ut av ting, og hun viste oss til fulle at det går an. På vegne av venner og de mange som virket sammen med Liv.
Douglas Draper.
|